Kritkroting er en gammel dekorskikk som ble brukt til å dekorere tømmerveggene i gamle røykstuer og var spesielt utbredt på Vestlandet. Motivene på Vestlandet var ofte geometriske og satt sammen til border som gikk over en stokkhøyde rundt hele stua. Krotingen ble utført til høytider som jul, Olsok og bryllup, etter at stua var vasket ren for sot. Materialet var som regel kritt, kalk eller knust murstein blandet med vann. Etter hvert som stuene fikk ovn med pipeløp utover 1800 tallet, ble kritkroting mindre vanlig og forsvant som skikk.

Selv om kritkroting er utdødd som skikk, lever motivene videre. Mange av motivene som ble brukt i dekorskikken er velkjente i folkekunsten. De mest kjente motivene som valknute, kors og åttetakket stjerne, finner vi også igjen i tekstiler som  broderi, i strikk og  i vevnader. Flere av  motivene fungerte også som symboler for vern og beskyttelse i folketroen.

Jeg har de siste årene arbeidet med motivene fra dekorskikken med kritkroting og hatt ulike tilnærminger til både motivene, symbolikken og til det temporære ved skikken.